Dette er mobilt bredbånd

Post- og teletilsynet (PT) har bestemt seg for å rydde opp i begrepsdefinisjonen for ulike typer ukablet bredbånd. Årsaken er at begrepene trådløst bredbånd, nomadisk bredbånd og mobilt bredbånd brukes forskjellig av markedsaktørene.

I et notat slår PT fast at de nå vil operere med følgende definisjoner:

Trådløst bredbånd: Defineres som en aksesskapasitet der sluttbruker, tilkoblet et offentlig mobilnettverk, får tilgang til dataoverføringstjenester med en opplevd bitrate på minst 640 kbit/s nedstrøms og 128 kbit/s oppstrøms.

Herunder er inkludert:

Mobilt bredbånd:

Defineres som en aksesskapasitet der sluttbruker, tilkoblet et offentlig mobilnettverk, får tilgang til dataoverføringstjenester med en opplevd bitrate på minst 640 kbit/s nedstrøms og 128 kbit/s oppstrøms.

Definisjonen ivaretar behovet for å kunne benytte bredbåndstjenester i bevegelse, uten brudd, over et større dekningsområde/så lenge det finnes tilstrekkelige radioressurser.

Eksempler: Turbo-3G (eller UTMS over W-DCMA som det heter), CDMA20000 (slik som Ice bruker) og Mobile Wimac (802.16e-2005).

Nomadisk, trådløst bredbånd:

Defineres som en aksesskapasitet der sluttbruker, tilkoblet trådløst til et offentlig fastnett, får tilgang til dataoverføringstjenester med en opplevd bitrate på minst 640 kbit/s nedstrøms og 128 kbit/s oppstrøms.

Definisjonen i varetar behovet for å kunne benytte bredbåndstjenester uten kabeltilknytning, innenfor et begrenset område.

Eksempler: Wlan (Ieee 802.11).

Utelukket

Dermed er dette noen av teknologiene som ikke er definert som trådløst bredbånd: GSM linjesvitsjet, GSM pakkesvitsjet (GPRS), Oppgradert GSM (EDGE) og radiolinjeløsninger for statisk bruk, som alternativ til kabel.

- Den teknologiske utviklingen går raskt mot å kunne tilby stadig større kapasitet. Samtidig øker kravene fra sluttbrukerne. Begrepsdefinisjonene må derfor oppdateres i takt med utviklingen og brukerforventninger, skriver PT i sitt notat.