TEST: OCZ Vertex 450: Rask SSD-oppgradering

De siste månedene har OCZ Vector og Samsung 840 Pro vært de to raskeste vanlige SSD-modellene på markedet. Men man har betalt ekstra for denne ytelsen.

Med Vertex 450 vil OCZ redusere gapet litt mellom de rimeligere SSD og de raskere SSD-ene. I vår test av OCZ Vector ble konklusjonen at selv om SSD-en var svært rask, ville nok de fleste være tjent med å gå for en rimeligere SSD – som for eksempel OCZ Vertex 4.

LES OGSÅ:

I likhet med Vector er Vertex 450 basert på Indilinx Barefoot 3-kontrolleren. Indilinx er et selskap som eies av OCZ, og slik sett står OCZ bak mer av teknologien i deres SSD-er enn de fleste andre SSD-produsentene.Samsung har også egen kontrollerteknologi, mens de fleste andre baserer seg på kontrollere fra aktører som LSI Sandforce og Marvell. Forskjellene mellom en del SSD-er er enkelte tilpasninger som produsentene gjør i styringsprogramvaren for kontrolleren.

En viktig forskjell mellom de to SSD-ene er at Vertex 450 benytter 20 nm flashminne (synkron MLC) i stedet for 25 nm. Dette gir lavere produksjonskostnader for minnet. Vi har i tidligere artikler vært inne på at dette også i teorien kan gi noe kortere levetid for flashminnet, men i praksis skal ikke dette ha noe å si ved bruk i en vanlig pc.

Riktignok kan det også gi litt lavere ytelse i en del tilfeller – ikke fordi det i seg selv trenger å være noe tregere, men fordi produsentene er litt mindre aggressive i hvordan minnet styres og optimaliseres med tanke på levetiden. De fleste SSD-ene på markedet i dag er basert på rundt 20 nm produksjonsteknologi.

LES OGSÅ:

Spesifikasjoner

Vertex 450 leveres med kapasitet på 128, 256 og 512 gigabyte. Som for de fleste andre SSD-ene på markedet er det en viss ytelsesforskjell mellom de forskjellige kapasitetsalternativene. 128 gigabyte-modellen har noe svakere skriveytelse enn de større modellene. Mellom modellene på 256 og 512 gigabyte antyder spesifikasjonene at det egentlig ikke er praktiske ytelsesforskjeller.

SSD-en er 7 mm tykk, hvilket gjør at den også passer i bærbare pc-er som ikke kan bruke 9,5 mm tykke SSD-er. Det er 6 Gbps Serial ATA-grenesnitt, samt bakoverkompatibilitet for å bli brukt i pc-er med eldre Serial ATA-implementasjoner. Har man kun 3 Gbps-støtte i pc-en vil det naturligvis gi redusert ytelse. Dette vil ved vanlig applikasjonsbruk imidlertid ikke være spesielt merkbart, men ved for eksempel kopiering av større filer vil ikke SSD-ens potensiale bli utnyttet ettersom 3 Gbps Serial ATA i praksis ikke vil klare mer enn i underkant av 300 megabyte per sekund, mens 6 Gbps Serial ATA klarer i overkant av 500 megabyte per sekund.

SSD-en veier 115 gram ifølge spesifikasjonene. Dette nesten det dobbelte av en del andre SSD-er. Bakgrunnen for dette ligger i den noe tykkere innkapslingen OCZ benytter for SSD-en.

Det er 256-bit AES-basert selvkryptering i SSD-en. Dette kan utnyttes gjennom mange pc-er rettet mot bedriftsmarkedet. Internt vil SSD-en alltid kryptere dataene – det vil dermed ikke være noe ytelsesforskjell om krypteringen er aktivert i pc-ens BIOS eller ikke.

OCZ oppgir at SSD-en er spesifisert til å klare 20 gigabyte med skriving hver dag i tre år. Dette er et noe moderat tall sett opp i mot hva en del av produsentene angir.

Vi vil også anta at dette er tall basert på hva 128 gigabyte-modellen skal klare. I praksis viser tester at de fleste SSD-ene klarer langt mer enn hva spesifikasjonene skulle tilsi, og at produsentene nok er forsiktige i sine anslag. Samtidig skal det sies at skriver man over 20 gigabyte hver dag, vil man ha et noe spesielt bruksområde. Når det gjelder slitasjen for minnet, vil også en stor mengde små operasjoner gi mer slitasje enn større operasjoner.

Til sammenliging oppgir OCZ for sin Vector, som har 25 nm minne i stedet for 20 nm, at den skal klare 20 gigabyte daglig i fem år. Samsung på sin side mener deres 840-modell (ikke-Pro-modellen) skal klare 20 gigabyte i ti år selv om TLC-minne benyttes i stedet for MLC. Dette er en minneteknologi som i teorien skal gi kortere levetid enn MLC. Uansett, dette er egentlig ikke en faktor man skal trenge å bekymre seg over så lenge man ikke har et svært spesielt bruk av pc-en.

For dem som skal oppgradere fra en annen SSD eller harddisk og ikke ønsker å reinstallere Windows, kan programvare for diskkloning lastes ned fra OCZ sine websider.

LES OGSÅ:

Ytelsen

Ytelsestallene vi oppgir her er et utdrag av alle testene vi kjører, men vi velger å konsentere oss om disse så lenge det ikke er helt spesielle faktorer som kommer fram i andre tester. Alle SSD-ene er testet på samme pc (Core i5-2500K, Asrock P67-hovedkort, Windows 7 Pro).

LES OGSÅ:

Konklusjon

OCZ Vertex 450 leverer svært god ytelse. Tallene er marginalt bak OCZ Vector. I praksis snakker man om målbare forskjeller og ikke merkbare forskjeller.

I skrivende stund koster en 256 gigabyte Vertex 450 cirka 1 700 kroner. Dette er 150-200 kroner rimeligere enn Vector. Men den er fortsatt dyrere enn Samsung 840 Pro – en SSD som er raskere og som teknologisk sett eller er å anse på linje eller bedre enn Vertex 450. Vårt valgt ville da nok heller falt på Samsungs alternativ.

Med det sagt, OCZ Vertex 450 så vel som Samsung 840 Pro og OCZ Vector er SSD-er for dem som ønsker noe av det aller beste ytelsesmessig. Man finner også en del 240-256 gigabyte SSD-er med pris ned mot 1300 kroner. For den jevne bruker vil det gjerne ikke være noen merkbar ytelsesforskjell. Litt rimeligere alternativer vil da kunne være for eksempel Corsair Neutron, Crucial M500 og Kingston SSDNow V300. Men dette er med dagens priser - og prisene kan endre seg.

LES OGSÅ: