Trusler – da som nå

Det er mer enn nok av ting å bekymre seg for når det gjelder informasjonsteknologi. Fra de første lommekalkuatorene (nå blir det slutt på å kunne hoderegning, eller matematikk overhode) til kunstig intelligens som vil overta for menneskelig ditto. Ikke en ny teknologi uten besvær.

For 20 år siden kunne forsiden til Computerworld fortelle at RFID-brikker også kunne være noe å engste seg for. Der sto det blant annet:

· RFID-brikker kan bli en trussel mot personvernet, advarer Teknologirådet.

· Radiobrikkene, som er på full fart inn i varehandelen, åpner for sporing og kobling mot personvernopplysninger.

· Teknologirådet er redd for misbruk og Datatilsynet deler bekymringen.

Teknologirådet peker på at brikkene er «små og lite synlige», noe som kan gjøre det vanskelig for kunden å fjerne brikken. (Det står faktisk det!). Er det noen i dag som har ønske om å fjerne RFID-«brikken» fra betalingskortet sitt? Vi bare spør, selv om vi vet at det nå heter NFC, som er en standard som gjør det vanskeligere å lese av signalene på avstand. Banna pirk.

Videre pekes det på at brikken nettopp kan leses på avstand. Og dermed kan utenforstående spore hva du kjøper. Likeledes vises det til at ved betaling med kort kan identiteten til kjøperen knyttes til kjøpet.

Hva skal vi si til det? I dag har vi oversikt over alle innkjøp og kvitteringer i nettbank eller butikkenes egne systemer. De fleste av oss synes det er greit at du med noen få tastetrykk kan dokumentere en handel, vise til garantier og slikt. Visst blir vi overvåket, men er det egentlig så farlig?

Vi avslutter siteringen med denne muntre lille avskrivningen:

«Det kan være at du har handlet Viagra på et apotek og kommer inn i en kiosk. Hvis det er radiomottakere og sendere der som har samme standard som apoteket, er det fare for at kiosken kan misbruke informasjonen for å tilby deg litteratur som de mener folk med Viagra trenger».

Siden har vi fått Pornhub.