Bredbånd overalt

LEDER: Bredbåndsutbygging er kostbart i Norge, men nødvendig.

Publisert Sist oppdatert

Det er stor uenighet på Stortinget om hvor store bevilgninger i statsbudsjettet som skal settes av til bredbåndsutbygging. Regjeringens forslag er 50 millioner kroner, mens Senterpartiet – ikke overraskende – er best i klassen med 215 millioner kroner. Midt i feltet finner vi Venstre og Arbeiderpartiet med henholdsvis 160 og 150 millioner kroner.

Bredbåndstøtten er en pott med penger som skal motivere norske kommuner til å bygge ut bredbånd der kommersielle aktører ikke ser de store inntjeningsmulighetene, det vil som regel si relativt grisgrendte strøk. Det er Post- og Teletilsynet (PT) som administrerer ordningen. I år var støtten på 160 millioner kroner, noe som har gitt 10.800 husstander bredbånd. Men det kunne vært mye mer. Søknadsmassen til PT var på 713 millioner kroner.

Med dette som bakteppe er det et tydelig politisk signal når regjeringen i statsbudsjettet har lagt opp til en bevilgning på bare 50 millioner kroner – dette vil regjeringen at markedet skal regulere. Bor du et sted de kommersielle bredbåndsselskapene ikke finner det regningssvarende å bygge ut, må du greie deg uten. Det er et underlig politisk standpunkt.

Båndbredde er en flytende størrelse. Det som for ti år siden ble ansett som rikelig er i dag magre greier. Stadig større mengder data skyfles rundt, ikke minst drevet av video, som ifølge en nylig publisert rapport fra Ericsson nå utgjør 45 prosent av trafikken i de mobile nettene. For at nettverkene skal svelge unna den voldsomme dataveksten er det utbygging av fiber som gjelder.

Selv om mobiloperatørne bygger ut LTE i store deler av landet vil aldri dette bli et alternativ til faste fibernett, fordi behovet for kapasitet langt overskrider de begrensede nedlastingspakkene operatørene tilbyr. Dessuten trengs det fremføring av fiber til basestasjonene for å i det hele tatt kunne bygge ut et robust LTE-tilbud.

Det er en helt spesiell og utfordrende topologi i Norge som gjør det kostbart å legge fiber til den ytterste nakne ø og innerste dalsøkk. Likevel er det nødvendig, for alle blindsoner er et også et sort hull for moderne beboelse og næringsvirksomhet. Derfor er det god både nærings- og distriktspolitikk å subsidiere utbygging av bredbånd. På alle måter er det basal infrastruktur, slik strøm og telefondekning er det.