Førerløs i 2025

En stor del av ukens utgave av Computerworld på papir er viet til det som i trebokstavforkortelenes høyborg – det vil si it-bransjen – blir kalt i ITS (intelligente transportsystemer). Dette er et område av samfunnet som påvirker og angår mange, men som sjelden diskuteres offentlig. Hva Statens Vegvesen eller Ruter på innsiden gjør for å bedre sine tjenester med teknologi merkes i liten grad av publikum. Dessuten er det et faktum at transportbransjen (med noen hederlige unntak) ikke har stått først i køen for å utnytte nye it-muligheter.

Det er notorisk vanskelig å spå om teknologiutviklingen. Hva som er mulig er ikke det samme som hva som kommer til å skje. Politiske, sosiale, økonomiske og psykologiske faktorer påvirker våre holdninger og valg, noe de mest teknologipositive blant oss som regel glemmer å legge inn i ligningen når fremtiden skal beskrives. Til tross for dette våger vi påstanden at ITS de nærmeste årene kommer til, på en fundamental måte, å endre hvordan vi flytter både på oss selv og ting.

Det siste året har vi både hørt om Amazon som arbeider med hvordan de kan bruke droner for å levere varer og Google som har demonstrert en fungerende prototype på en førerløs bil. Dette er blant de mer vidløftige ITS-visjonene, som nok ikke er realiserbare med det aller første, men som heller ikke så langt frem som man skulle tro.

Med er verden som er stadig mer beskrevet med data blir det mulig å digitalt manøvrere både droner og kjøretøy mer sikkert enn vi mennesker er i stand til på den tradisjonelle måten. Utelukkende ut i fra et teknologiperspektiv kan dette i mange land realiseres i dag. Det som holder igjen er alle de andre ovennevnte faktorer. Hva er de samfunnsmessige gevinstene? Stoler vi på teknologien? Er det noen som taper på de teknologiske fremskrittene? Dette er forhold som forsinker varslede omveltninger. Men når det gjelder ITS våger vi følgende påstand: Vi kjører førerløse biler i Norge før 2025.