Frankensteins monster?

Kunstig intelligens (AI – Artificial Intelligence) er et fagområde innen it som har opplevd flere opp- og nedturer enn de fleste andre disipliner innen faget. Akkurat nå opplever AI et skikkelig løft, anført av verdens it- og internettgiganter, som Google, Microsoft, Apple og IBM. Selv om vi ikke kaller det for AI, er selvkjørende biler og båter, talestyrte assistenter på mobiler og pc-er, ansiktsgjenkjenning og mange flere funksjoner som vi forlengst har vent oss til å ha, alle glimrende eksempler på vel anvendt AI i dag.

AI-forkjemperne lover oss at dette bare er begynnelsen, og at vi kan vente langt flere funksjoner med langt høyere intelligens framover. Kanskje til og med den urgamle visjonen om kunstige, selvstendig tenkende maskiner med ekte intelligens, en vakker dag kan bli virkelighet? Det er noe globale størrelser innen it og teknologi som Stephen Hawking, Bill Gates, Steve Wozniak, Elon Musk og mange flere har advart mot. De har pekt på faren for at vi som mennesker lager noe som vi etterpå ikke klarer å kontrollere, når en intelligens større enn vår egen har utviklet seg. «Menneskers utvikling som er begrenset av langsom biologisk evolusjon vil ikke kunne konkurrere og vil bli forbigått av AI» skrev Hawking.

Vi er teknologioptimister og tror ikke at faren er overhengende. Selv om vi vet at våpen- og militærindustrien naturligvis er minst like opptatt av AI som alle de som forsker på gode sivile formål til det beste for samfunnet, så er diskusjonen om å kontrollere AI så offentlig at den ikke blir borte av seg selv. Vokterne er allerede på plass.

Samtidig finnes det så gode anvendelser innenfor svært viktige samfunnsmessige områder, som helse, samferdsel og språk, at det er dumt å la være å forske må mulighetene. Vi gratulerer derfor de nyåpnete forskningssentrene på AI i Norge, og ønsker dem lykke til i sine bestrebelser for en bedre verden. Og vi er spente på å se resultatene når de begynner å komme.