Runddans i staten

Myndighetene, ved Konkurransetilsynet, et organ under Nærings- og fiskeridepartementet, varslet nylig om en kjempebot til Telenor fordi selskapet har misbrukt sin posisjon i mobilmarkedet. Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet (NKOM) støtter at det har vært alvorlige konkurranseproblemer i dette markedet, og har også opplyst at de flere ganger har grepet inn overfor Telenor. Insidere i bransjen mener at det er gammel nytt at selskapet tøyer strikken og opererer i gråsonen, inntil grensene i reguleringer og konkurranse.

Myndighetene, ved Stortinget, har alltid ønsket og tilrettelagt for en sunn konkurranse i mobilmarkedet ved at det skal være tre fysiske mobilnett i Norge. De to store, Telenor og Netcom, senere Telia, har vært dominerende. I tillegg klarte Network Norway på det meste å ha 1,2 millioner kunder i sitt nettverk. Det viser at den tredje aktøren var nødvendig og vellykket for å opprettholde konkurransen i markedet.

Da myndighetene, ved NKOM, et tilsyn under Samferdselsdepartementet, i 2013 gjennomførte en svært viktig frekvensauksjon, brukte de et opplegg som førte til at Network Norway ikke fikk frekvensblokker. Det tok ikke lang tid før selskapet ble slukt av Telia, vinneren av auksjonen. Samtidig kom Ice på banen som tredje operatør, men selskapet har fremdeles mindre enn 200.000 kunder, og er foreløpig ikke en like viktig konkurransefaktor som det Network Norway hadde vært.

Telenor, som nå kan få 906 millioner i bot, er i dag et kommersielt aksjeselskap som har som oppgave å tjene mest mulig penger til sine eiere. Da er det ironisk at det er myndighetene, ved Nærings- og fiskeridepartementet, som er aller største eier med nesten 54 prosent av aksjene i selskapet. Vi mener det er betimelig å spørre om ikke myndighetene, i alle instanser, burde se på sin egen rolle i utviklingen av mobilmarkedet her til lands.