AI-kompetanse – på tide å komme i gang

Våren 2024 viste NHOs rapport «Kunstig intelligens i Norge» (R-35) at kun 25 prosent av norske virksomheter hadde tatt i bruk AI på en eller annen måte. Det er ikke blitt merkbart bedre ett år etter - man kan trygt si at ganske store deler av det norske arbeidslivet henger etter. 

Flere rapporter fra ledende forskningsmiljøer har samme konklusjon. I NIFUs rapport 2/2025, «Kompetanse og arbeidskraft», vises det at det er et stort behov i norsk arbeidsliv for å øke den digitale kompetansen. Målet med å øke kompetansen er å skape fornyelse og forbedring i arbeidslivet. 

Men, hvordan får vi til dette? Hva kan vi bruke AI til? Og hvordan skal vi gå fram? Dette er spørsmål flere ledere stiller seg. 

LES OGSÅ:

• 

  Ny rapport: For liten investeringsvilje i nordiske bedrifter

• 

  Ny teknologi skal skjerpe kampen mot hvitvasking

• 

  85 prosent av Trygs bilskadesaker skal behandles av KI

• 

  Omsorgskrisen truer likestillingen – IT kan være redningen

• 

  Student utestengt i to år for bruk av KI-generert tekst

• 

  Hva er egentlig en IT-arbeider? Definisjonen er i endring

Tre ulike bruksmåter

Det er spesielt tre områder AI blir brukt til for å skape forbedring. Veldig forenklet kan en si at AI brukes i administrative, strategiske og i organisasjonens kjerneprosesser. La oss gå litt i dybden på disse tre områdene:

1. AI anvendes for å forbedre administrativt arbeid

AI kan effektivisere de fleste deler av organisasjonens administrative arbeid. Du kan spare tid ved å automatisere rutineoppgaver som dataregistrering, dokumenthåndtering og e-postbehandling. Møtereferater, tekst og presentasjoner kan lages i en fart vi ikke tidligere har sett. HR-arbeidet, fra rekruttering til opplæring, kan effektiviseres, og på kundeservice kan chatbots og automatiserte systemer håndtere kundehenvendelser. 

2. AI brukes strategisk og for å skape innovasjon

AI kan analysere en organisasjons tilgjengelige data i sanntid. Dette gjør at AI kan hjelpe organisasjonen med eksempelvis markedsforutsigelse og balansering av produksjonen. Når markedsbehov og forbrukeratferd analyseres raskt, kan bedriften gjøre kontinuerlige markedstilpasninger. AI støtter også innovasjon ved å forbedre produkter og tjenester, og muliggjør skreddersydde markedsføringsstrategier ved å segmentere kundene bedre.

3. AI optimaliserer kjernevirksomheten

AI kan brukes til å utvikle og forbedre organisasjonens interne kjerneprosesser. AI-analyser kan optimalisere produktivitet og redusere ineffektive aktiviteter, samtidig som AI kan bidra til kvalitetskontroll ved å overvåke produksjonsprosesser og oppdage feil tidlig. Ved hjelp av AI kan man også optimalisere forsyningskjeder ved å forutsi etterspørsel og effektivisere lagerstyring. Her er mulighetene mange og organisasjonens evne til å komme på nye ideer er det eneste som begrenser. 

Av disse tre områdene er det primært det administrative arbeidet de fleste norske bedrifter har startet med å forbedre. Norsk arbeidsliv henger etter og vi må komme i gang!

Hvordan kan du som leder komme i gang?

For å komme i gang med ny teknologi er adopsjonsmetoden ofte anvendt. Men når det kommer til AI trenger vi en ny type tilnærming. Den blir omtalt som «utforskende metode», hvor det å jobbe kreativt er en sentral aktivitet. Forenklet fortalt har metoden tre tiltak ledere kan igangsette:

Tiltak #1: Kompetanseheving

Ledere og ansatte må øke kunnskapsnivået om AI slik at det kan tas gode beslutninger om og hva slags typer AI som skal innføres. Det er kritisk at ledere har tilstrekkelig kunnskap om AI for å ta gode beslutninger. AI har spredd seg fra IT-avdelingen over til hele organisasjonen. Ledere må derfor motivere og bevege resten av organisasjonen til å se nytten av det nye. Det er sentralt at ledere går foran som gode eksempler, ved selv å anvende AI og vise nytten det gir. Når kompetansebarometret viser at syv av ti mangler AI kompetanse, sier det seg selv at opplæringsbudsjettet må økes og at tid må settes av til AI-opplæring. 

Tiltak # 2 Opplæring i kreativ tenking

Kreativ tenkning er enkelt å komme i gang med, og er ikke forbeholdt kreative yrker. Kreative tankemåter kan læres på lik linje med annen type kunnskap. I dag vet vi at når læring skjer, bygges nye fysiske nevronbaner i hjernen. Hvis du daglig bruker ti minutter på å tenke gjennom de fem tankemåtene under, danner hjernen nye fysiske forbindelser eller «kreative» nevronbaner. 

Gjentas de kreative tankemåtene daglig/ukentlig, dannes større og større klustere av nevronbaner. Gjør du dette over tid rigger du hjernen til å tenke mer kreativt. Hjernen tar så i bruk etablerte kreative nevronbaner når den trenger å tenke kreativt. Det hele starter med å bruke og repetere de fem tankemåtene under. Her er en forenklet gjennomgang med noen hjelpespørsmål.

Fem tankemåter for økt kreativ tenking: 

1. Sett sammen kunnskap på nye måter. Hvordan kan jeg koble det jeg jobber med, sammen med det jeg har lært om AI så langt? Hva gjør andre organisasjoner og andre jeg kjenner? Innovasjon skjer ofte ved å kombinere to tidligere ukoblede ting, som eksempelvis bærbar PC = monitor + skrivemaskin.

2. Sette spørsmålstegn ved rammene og reglene du jobber under. Er det mulig å tøye eller flytte regler og rammer? Hvordan kan AI brukes for å tøye/bryte rammer og regler? 

3. Se framover og tenk hvordan fremtiden vil se ut. Hvordan vil den framtidige arbeidsstasjonen se ut når vi legger til AI på alt vi gjør? 

4. Tør å tenke annerledes. Kan jeg gjøre arbeidsoppgaver annerledes ved bruk av AI? 

5. Ikke begrens egen tankegang. Er jeg flink nok til å la fantasien løpe fritt over tid, eller begrenser jeg meg selv med selvsensurer når ideer kommer?

Tiltak #3 Utforske og teste ut AI i egen organisasjon

Når en organisasjon utforsker og tester ny bruk av AI, bør involveringen skje individuelt og i grupper. Når ideer formidles, er det avgjørende at mottakeren er bevisst på å ta ideen imot på en positiv, nysgjerrig og motiverende måte, uavhengig av om ideen er god eller ikke. Ledere må aktivt oppmuntre til ideer, selv om de ikke alltid er realistiske å gjennomføre. Hvis ideene blir kritisert eller nedvurdert, vil den kreative prosessen i gruppen fort stoppe opp og tiltak #3, utforsking og testing, blir vanskelig, og i de verste tilfeller ikke mulig. 

Utforskende metode for økt innovasjon

Når de tre tiltakene settes sammen, arbeides det etter en utforskende metode. Organisasjonen venter ikke med å tilpasse seg noe nytt, men er med på å skape det nye. 

Erfaringen fra 2024 er at når ledere og ansatte følger den utforskende metoden, er det mange som oppdager nye, smartere og mer effektive arbeidsmåter som ikke tidligere var vurdert. Metoden ledet til innovasjon i arbeidsprosesser, økt produktivitet og kostnadsbesparelser.

For å lykkes med å få opp hastigheten på AI i 2025 må tankemåten endres. Vi bør ikke være reaktive og adoptere AI. Tiden er inne for proaktivt å lære om AI, tenke kreativt, for så å teste ut og utforske nye muligheter AI kan gi i din organisasjon.