KI-gevinst for de allerede rike

FN er ikke en organisasjon som får mye oppmerksomhet om dagen. Om det er handelskrig med fare for å utløse en global resesjon, kaos og katastrofe i Midtøsten eller prosesser for våpenhvile i Ukraina, foregår diskusjonene om dette ikke i FN-bygningen i New York, men med bi- eller multilaterale samtaler stormaktene imellom – gjerne med megafon på X eller Truth social. 

Det er mildt sagt uheldig, men en del av utviklingen hvor verdensorden slik den har blitt bygd opp etter andre verdenskrig gradvis forvitrer. Det kan det sies mye om …

Men til tross for en stadig større irrelevans på den globale politiske scenen foregår det mye viktig arbeid i FN. Det er blant annet fremdeles en organisasjon som henter inn kompetanse fra hele verden for å adressere vår tids største utfordringer. Og her penser vi inn på dagens tekst.

  Denne uken   slapp FNs handels- og utviklingsorgan (UNCTAD) rapporten «Technology and Innovation Report 2025». Den tar for hvordan kunstig intelligens er ventet å påvirke både det globale arbeidsmarkedet og hvordan verdiskapning i kjølvannet av KI blir fordelt.

FN forventer at investeringene i KI innen 2033 vil nå en årlig omsetning på 4,8 billioner dollar. Det er et enormt beløp som også avspeiler de store samfunnsmessige gevinstene disse investeringen vil gi. Tilgangen til KI-infrastruktur og ekspertise, og ikke minst ressursene til å investere i det, er imidlertid konsentrert i bare noen få økonomier. FN gjør et poeng av at bare 100 selskaper – hovedsakelig i USA og Kina – står for 40 prosent av de globale FoU-investeringene i næringslivet. 

For å sette problemstillingen enda mer i kontrast: De tre teknologigigantene Apple, Nvidia og Microsoft har alle en markedsverdi på rundt tre billioner dollar (før børsfallene den siste uken). Tre billioner dollar (altså 3.000 milliarder) tilsvarer bruttonasjonalproduktet til hele det afrikanske kontinentet til sammen. 

Dette gjør det ganske åpenbart at KI vil kunne befeste allerede eksisterende økonomiske og teknologiske skiller mellom rike og fattige land. Land som sårest trenger teknologi for å skape verdiskapning blir rett og slett stående igjen på perrongen.

  Det er liten   tvil om at KI kommer til å ha enorm påvirkning på verdensøkonomien. For at også de fattige landene skal få henge med på lasset, mener FN at de også må være med på å utforme regelverk og de etiske rammene for KI.

«Et styrket internasjonalt samarbeid kan bidra til å skape et globalt KI-rammeverk som prioriterer rettferdighet, åpenhet og felles nytte», skriver UNCTAD i rapporten.

Men vil det skje? Dessverre tvilsomt. De overnasjonale organenes reduserte betydning i global poltikk (som FN) gjør denne typen utfordringer nesten umulig å adressere. Og enda vanskeligere blir det med et USA som ikke lenger ønsker å ha en moralsk rolle i internasjonal poltikk. I hovedsak må vi regne med at det er kommersielle interesser i de store amerikanske teknologiselskapene som setter retning på KI-utviklingen. De føler neppe noen forpliktelse til drive veldedighet i det globale sør.

Håpet ligger i et FN med fornyet relevans. Men ingenting tyder på det med det første.