Norden satser på AI – men er det nok?

Fredag 30. august publiserte IKT-Norge nyheten om at Norden tar grep ved å lansere et felles AI-senter. Og selv om det ikke er noen tvil om at initiativet adresserer noen av de store utfordringene vi står overfor, er det likevel grunn til å løfte et kritisk blikk og stille spørsmålet: Er dette nok, og vil grepet ta hånd om de riktige prioriteringene?

Flotte målsetninger og ambisiøse uttalelser er ikke nok

Nordisk Ministerråds mål om å styrke den digitale konkurransekraften gjennom et felles AI-senter er en lovende start, spesielt med tanke på at Norden har et betydelig etterslep sammenlignet med blant annet USA og Storbritannia. Jeg mener derimot at vi bør være forsiktige med å la oss rive med av flotte målsetninger og ambisiøse uttalelser. For å virkelig utfordre de ledende nasjonene, kreves det langt mer enn koordinering og datadeling – det kreves en politisk vilje til å utfordre og endre strukturer som har vært fastlåst i flere tiår.

Det er positivt at det nye senteret skal fokusere på å gå fra pilotprosjekter til lønnsomme produkter. Dette har vært en kjent utfordring i den nordiske regionen, hvor vi kan skryte av sterke akademiske resultater, men mangler muskler og risikovilje til å omsette disse til kommersielle suksesser. Det store spørsmålet er derimot hvordan dette skal gjøres uten en betydelig opptrapping av investeringer og en politisk satsning som virkelig setter fart på utviklingen. Historien viser at uten solid finansiering som aktivt støtter innovasjon, kombinert med et tilnærmet næringslivsfiendtlig politisk miljø, vil vi fortsette å havne på etterskudd.

Balanse mellom etisk ansvarlighet og vekst

Når det gjelder høye etiske standarder og trygge løsninger, må vi heller ikke være naive. Dette er selvfølgelig viktige faktorer, men vi ser en økende trend hvor byråkrati og regulering står i veien for fremdriften. Samtidig kan det virke som om mange nordiske politikere bruker etikk som en unnskyldning for å utsette nødvendige tiltak. Her er det ekstremt viktig at vi finner en fornuftig balanse mellom etisk ansvarlighet og vekst, og ikke la frykten for det ukjente stå i veien for innovasjon.

Digitaliseringsminister Karianne Tung og hennes kolleger har en unik mulighet til å sette en ny standard, ikke bare for Norden, men for hele verden. Men for å oppnå dette, må vi tenke stort og handle modig. Vi trenger mer enn bare et senter; vi trenger en helhetlig strategi som tar inn over seg kompleksiteten i AI-landskapet og som tør å utfordre status quo.

Vi må ta kontroll over vår egen teknologiske skjebne

Avslutningsvis er det viktig å huske på at teknologiutviklingen i stor grad styres av globale aktører som ikke nødvendigvis har våre beste interesser i tankene. Skal Norden lykkes, må vi ta kontrollen over egen teknologisk skjebne, og det starter med at vi ser utover våre egne nasjonale grenser og forstår at vi kun er sterke sammen. Men sammen betyr mer enn bare et senter – det betyr felles politisk vilje, ressursdeling på tvers av grenser, og ikke minst, en kultur som våger å satse på det ukjente.

Dette initiativet er en god start, men det gjenstår å se om det vil følges opp med konkrete handlinger, økte ressurser og en tydelig plan som reflekterer den ambisjonen vi ønsker å ha. La oss håpe at dette senteret blir mer enn bare en politisk fane, og at det faktisk representerer et steg fremover i kampen for å gjøre Norden til en ledende AI-region.