BRANSJE:

TWIN-TRANSITION: – Vi trenger AI til å akselerere tvillingskiftet. Å bruke energi på AI er ikke å kaste bort energi, sier Bea Longworth, Vice president Government Affairs i Nvidia. (Foto: Sverre Stenseng)

AI og Twin Transition i sentrum for it-eliten

IKT-Norges tenketank Goforit samlet et stort antall it-topper på Sommerro der bærekraft og økt datasenterbruk på grunn av AI sto sentralt.

Publisert Sist oppdatert

Datasentre over hele verden er ryggraden i den digitale revolusjonen som ruller over kloden der kunstig intelligens (AI) er den store drivkraften nå. AI brukes i lokale pc-er, serverparker og i skyen.

Datasentre blir bygget som gigantiske AI-prosessorer, og de bruker både elektrisitet og vann. Dermed er ikke bærekraft bare valgfag lenger. Bærekraft blir noe alle bedrifter må følge med på og forbedre seg på.

«Hit you hard»

En del av dette bildet er at EU har laget reguleringer som gjør at selskaper må rapportere bærekraft etter en felles standard. Mer strukturert og sammenlignbart mellom selskap over hele Europa, år for år.

– It’s gonna hit you, and I’ts gonna hit you hard!

BÆREKRAFT: Bærekraftsdirektør Nelly Maria Flatland i Atea. (Foto: Christer Sev)

Bærekraftsdirektør Nelly Maria Flatland i Atea var klar i sine ord da hun bidro med et innlegg tidlig i programmet for å sette tonen for dagen. Alle blir truffet av fenomenet bærekratsrapportering, det kommer raskt, og det kommer tungt.

– Bærekraft er ikke valgfag lenger, sier Flatland.

IT-TOPP: Alessandro Curioni, direktør for IBM Research Quantum Europe. (Foto: Christer Sev)

Hele årskonferansen til Goforit hadde i tillegg til norske talere hentet noen internasjonale kanoner. Alessandro Curioni, direktør for IBM Research Quantum Europe, hadde kommet for å snakket om «The Quantum age IBM».

Han forsøkte å forklare quantum computing for publikum. Dette er et dataprosesseringsnivå som er enda et hakk hvassere enn det vi i dag kaller «High Performance Computing» (HPC).

En annen kanon var Bea Longworth, Vice president Government Affairs i Nvidia.

AI koster

Nvidia har de siste månedene blitt løftet kraftig i børsverdi fordi de er storprodusent av prosessorene som legger til rette for rask og effektiv kjøring av kunstig intelligens.

Poenget til Longworth var at AI kommer med en kostnad, fordi teknologien krever mye energi for å drives.

Samtidig var hun klar på at verden trenger AI for å gjøre menneskeheten til en mindre trussel for klimaet.

– Vi trenger AI til å akselerere tvillingskiftet. Å bruke energi på AI er ikke å kaste bort energi, sier Longworth.

EU satser

Twin Transition, eller tvillingskiftet, er et av de viktigste politiske satsingsområdene til EU. Dette handler om å kombinere industri- og klimapolitikk med digitaliseringspolitikk. Sagt på en annen måte handler det både om å digitalisere verden og å skape en mer bærekraftig virkelighet på samme tid.

Dermed blir det en jobb å bruke AI til å lære oss hvordan maskiner kan gå mer effektivt, og hvordan AI i seg selv blir designet mer effektivt. Et viktig poeng er i tillegg at AI også kan brukes til å forsterke klimavitenskapen.

AI bør ifølge henne brukes til å designe AI til å være mer effektivt, og ikke minst kan AI brukes til å styrke selve klimavitenskapen .

«Zero carbon haven»

LIV: – Å gjøre AI som skapt for naturen er å spare liv, sier Susanna Kass, «Energy Fellow» ved Stanford universitetet i Silicon Valley. (Foto: Christer Sev)

Susanna Kass, «Energy Fellow» ved Stanford universitetet i Silicon Valley. Hun har jobbet med datasentre og bærekraft i 33 år og er rådgiver innenfor feltet for FN.

– Å gjøre AI som skapt for naturen er å spare liv, sier hun, og kalte samtidig Norge «null karbon himmelen».

Hennes poeng er at Norge med sitt kalde klima og fornybare energiressurser er som skapt for å huse datasentre.