En dårlig tid for å duppe av på vakt

For to år siden våknet vi plutselig til krig i Europa. Konflikten i Ukraina var plutselig på alles lepper. Alle bekymret seg over trusselen fra øst. Nå, to år senere, har den tragiske krigen blitt en form for normalsituasjon. Saker fra krigen når ikke like høyt opp i nyhetsbildet, trusselen fra øst er ikke like langt fremme i bevisstheten.

Det er synd, særlig med tanke på effekten en krig har på teknologiutviklingen. I en krig er det eksistensielt avgjørende å ha overtaket. Utvikling av nye våpen og ny teknologi gir nye angrepsmål og muligheter, samtidig som det eksponerer nye sårbarheter. Nye strategier og ny taktikk utfordrer gamle sannheter både i forsvar og angrep. I krigstid jobbes det på spreng, og man får testet alt sammen ut i praksis. Utviklingen tar gjerne kvantesprang. Selve krigføringen endres. 

Andre verdenskrig ga oss datamaskinen, og i årene etter ble grunnlaget lagt for moderne kunstig intelligens. Samtidig har samfunnet blitt stadig mer digitalt. I dag vil det meste kollapse hvis det digitale stopper opp.

Krigen mellom Russland og Ukraina har for alvor demonstrert viktigheten av det digitale domenet i moderne krigføring. På alle tenkelige fronter: Fra påvirkningskampanjer og spredning av falsk informasjon i befolkningen. Ikke bare i Ukraina, men også for å påvirke valg og opinion hos allierte. Filmer fra droner viser viktigheten av å ha tilgang til en digital infrastruktur. Vi får høre historier om forsøk på å slå ut fysisk infrastruktur gjennom cyber-angrep mot styringssystemene. Vi hører om moderne muligheter for etterretning – der en påskrudd mobil eller en ukryptert melding er nok til å identifisere og utslette en hel tropp eller en general. Lista med eksempler er lang. 

Ingen annen konflikt har til de grader demonstrert den strategiske viktigheten av cyber-forsvar. I langtidsplanen for forsvaret er oppgradering av digital grunnmur og økt evne til defensive og offensive cyberoperasjoner definert som et av forsvarets sentrale strukturelementer framover. Der ser man at trusselen har økt i takt med at aktørene får teste ut teknologi i praktisk krigføring. I to år har en trussel fra øst jobbet på spreng med å finne ut hva som virker og hva som ikke virker. Hva som har stor effekt, og hva som har liten. 

I det sivile ser verden litt annerledes ut. Her har mulighetene som ligger i kunstig intelligens sakte, men sikkert tatt over nyhetsflatene. Søkelyset flyttes fra trusler til muligheter. Hvordan skal vi bli mer effektive med copilot-teknologi, og hva kan den kunstige intelligensen gjøre for oss. 

Da sikkerhetsbransjen var samlet til Cyber Security Forum tidligere i uka, var det betryggende å oppleve at sikkerhetsbransjen også lærer av det som skjer på slagmarken. Likevel er det nedslående å høre at de aller fleste vellykkede angrep, fremdeles kunne vært unngått ved å følge NSM sine grunnprinsipper for sikkerhet. To år etter at vi ble vekket av Russlands invasjon.

Kanskje er vi i ferd med å bli litt sløve igjen? Det føles ikke så farlig å duppe av litt på vakt igjen?

Det er i så fall en dårlig idé. For det har bare blitt farligere.