Nå må snart forbrukerne begynne å si «Nei!»

Meta lever av data. Å samle dem inn, og selge dem videre. Enten som data direkte, eller gjennom produkter for målrettet markedsføring. Brukerne av tjenestene deres er produktet som genererer inntekter. Meta foredler data om til kunnskap om hver enkelt av oss. Hvordan vi lever, opptrer, tenker, hva vi mener, hvor vi befinner oss, og hvem vi omgir oss med.

Mye av datainnsamlingen og måten det gjøres på ansees for å være ulovlig i henhold til både GDPR og norske lover. Her gjør Forbrukerrådet rett og slett en heltemodig innsats for å håndheve lover og regler. Senest denne uka, klagde de inn Facebook/Meta for femte gang for selskapets praksis.

Meta sitt svar opp gjennom tiden, minner mest om hvordan sivet håndterer vinden. Det bøyer seg når det blåser, og så strekker det seg opp igjen når vinden har lagt seg. Meta svelger noen bøter, og justerer litt på innretningen. De spør oss om kompliserte ting det er lett å svare ja på i farten (som å koble Messenger-kontoen til Facebook-kontoen nylig), og gjør akkurat nok for å fortsette.

Det som ikke endrer seg, er hvordan Meta grunnleggende tjener penger. Næringsstoffene Meta suger opp fra sin jord, er fortsatt data, og de har ikke sluttet å høste. Tilsynelatende samme hvor mye norske og andre europeiske forbrukerorganisasjoner klager. Bare les omsetningstallene deres og husk hva inntektsstrømmen stammer fra.

Men noe skjer. De kan ikke lenger gjøre helt som de vil, og de må alltid spørre om lov først. Hva de spør om, og hvordan de spør, strammes også tettere og tettere inn. Målet er klart: Forbrukere skal ikke tvinges til å gå rundt som radiomerkede bjørner, bare fordi man ikke vil kjøpe seg fri fra reklame i nyhetsfeeden sin.

Personvern skal være en en rettighet, ikke en salgsvare. I lille Norge er vi heldige som har et forbrukerråd med mot til å klage inn gigantene. Som teamer opp med andre europeiske organisasjoner, og jobber utrettelig for å sette rettighetene til oss, forbrukerne, på agendaen.

Mange synes strømmen av spørsmål om å akseptere ditt og datt er irriterende. Husk da at spørsmålene ikke er der fordi selskap som Meta egentlig ønsker å spørre. De spør fordi de må. Over tid vil spørsmålene bli tydeligere for oss også, fordi organisasjoner som Forbrukerrådet tvinger det gjennom.

Så kan man selvsagt spørre seg. Virker det, egentlig? 

Tja. Ikke før vi slutter å irritere oss, og starter å si: nei.