PSD2 er banknæringens største utfordring

EUs lovmakere har de siste årene sett et økende behov for å gjøre forbrukernes betalingstjenester tryggere, og i fjor høst innførte de rammeverket Payments Services Directive 2 (PSD2). Direktivet har ført til at dagens betalingsvirksomheter – ikke minst tradisjonelle banker – må revurdere måten de opererer på, ettersom markedet åpnes raskt opp for nye former for konkurrerende virksomhet.

Fremveksten av nye digitale betalingsformer, slik som Vipps eller Apple Pay, i kombinasjon med et voksende antall virksomheter innen finansteknologisk kontoaggregering, vil utvilsomt føre til store forandringer i finansnæringen de neste årene.

PSD2 er en utvidelse av EU-direktivet PSD fra 2007, som skulle regulere tilbydere av betalingstjenester og lage et felles europeisk rammeverk. Reguleringen legger til rette for en sterk økning av nye tilbydere på flere områder, noe som vil skape større konkurranse i markedet og samtidig gi forbrukerne større valgfrihet.

Direktivet stipulerer at enhver virksomhet som tilbyr og opprettholder kundeinformasjon, er nødt til å dele informasjonen med tredjepartsaktører, for eksempel mobilbetalingstjenester, dersom kunden gir sitt samtykke til det. Det vil blant annet tvinge bankene til å forenkle tilgangen til deres kundebehandlingsprogrammer (APIs) for tredjepartsaktører. For bankene kan dette kravet utgjøre en betydelig trussel, ettersom nye aktører vil få tilgang til en stor del av kundebasen deres. Derfor er bankene nødt til å svare med sine egne innovative løsninger som kan øke kundelojaliteten. I tillegg vil nøkkelelementer som sikkerhet, ansvar for feil og svindel, ”kjenn-din-kunde” (KYC), og antihvitvasking (AML)-tiltak bli enda mer kritisk, nå som nye aktører får slippe til.

Hvilke konsekvenser får dette for tradisjonelle banker?

Selv om målet med PSD2 er å senke barrierene for nye markedsaktører, krever det samtidig en viss regulering av tredjepartsleverandører (TPP) om vil levere finanstjenester. De må på lik linje med banker forholde seg til retningslinjene i PSD2 som en betalingsformidler (lisensiert, registrert og kontrollert). Det betyr at også de må overholde reglene for informasjonsbehandling, transparens og betalingssikkerhet.

For bankene er det en stor utfordring å skape en sikker infrastruktur for tredjepartsleverandører, med et rammeverk for KYC og forhindring av AML, for å håndtere risikoen ved feilbetalinger, svindelforsøk og andre sikkerhetstrusler. De tradisjonelle aktørene vil sitte igjen med byrden det er å oppgradere systemene sine til et internasjonalt nivå. Det er imidlertid ikke bare en kostnadsbyrde for bankene. Spredningen av tredjepartsleverandører og nye markedsaktører vil potensielt føre til tapte bankinntekter. Legg til EUs strenge regulering av transaksjonsgebyrer, så vil det utvilsomt legge stort press på de tradisjonelle forretningsmodellene. Etter hvert som verdikjeden åpnes opp, vil det muligens bli enda lenger avstand mellom bankene og sluttbrukerne enn det er i dag. Kundene har allerede tilgang til kontoene sine via tjenester som Vipps, mCash – og snart Apple Pay – og velger i økende grad å bruke disse tjenestene i stedet for å bruke sin egen bank direkte.

Kundeforståelse blir enda viktigere

Det har blitt diskutert lenge om hvorvidt bankene vil eksistere i sin nåværende form om ti års tid. Årsaken er at av nye digitale løsninger og endrede brukervaner har lagt betydelig press på tradisjonelle strukturer og arbeidsmetoder. PSD2 vil tvinge bankene til å tenke nytt, ellers vil de risikere å bli parkert av visjonære tilbydere som evner å skape tettere kundeforhold og utvikle nye inntektskilder. Taktiske grep vil ikke være nok; Bankene må tenke strategisk og annerledes hvis de skal klare å være relevante for eksisterende kunder, og samtidig tiltrekke seg nye.

Banknæringen står overfor en monumental forandring nå som PSD2 åpner opp for mer konkurranse og større innovasjon innen finanstjenester. Den eneste måten de tradisjonelle bankene kan forsikre seg om at tredjepartsaggregatorer ikke stjeler deres markedsandeler, er å knytte ekte, følelsesmessige bånd med sine kunder. Det betyr å gå tilbake til det grunnleggende for å forstå kundebehov, for å skape attraktive kundefordeler og for å tilby nyttige tjenester som gjør det enda enklere for kundene å styre sine økonomiske forhold. Å vinne kundenes hjerter vil være avgjørende for de tradisjonelle bankenes overlevelse.

Matthias Peter, salgssjef for klientprogramvare for Cognizant Technology Solutions i Norge.