DEBATT:
Kraftnettet sprenges: Fatale konsekvenser kan unngås
I dag tar vi strømmen for gitt, og vi går ubønnhørlig mot kraftunderskudd. Schneider Electric mener at digitalisering kan redusere strømforbruket og gjøre det mer fleksibelt.
Politikere og næringslivstopper fra hele verden møtes i disse dager på COP29 i Baku (11-22. november) for å bli enige om klimamål- og tiltak.
Samtidig ble kraft- og elektrobransjen nylig samlet på NHO Elektro sin årskonferanse, hvor flere aktører påpekte at strømforbruk bør reduseres. Norge må øke fleksibiliteten i kraftnettet.
Forbrukerne må på sin side bli mer bevisste eget strømforbruk og bli selv mer fleksible. Alternativet er skjebnesvangert for Norges industri.
Må finne løsninger
Norge elektrifiseres for å nå klimamålene, og samtidig trenger vi å øke fornybarproduksjonen, begrense strømforbruk og gjøre det mer fleksibelt for å unngå et smell. Ellers vil det går ut over Norges konkurransekraft. Det blir tøft.
Som Energikommisjonen påpekte i en rapport i 2023, trenger Norge mer av alt raskere for å nå klimamålene våre.
Bruken av AI og IoT for å oppnå energikutt og avlaste strømnettet er veien å gå. Teknologien er her og utvikles hele tiden. Opptil 70-80 prosent energibesparelser med tilbakebetalingstider på få år er allerede mulig nå. Avkarbonisering medfører – med riktig teknologi – bedre komfort og store driftsfordeler, i tillegg til lønnsomhetsgevinster.
Potensialet for å oppnå enda mer, er stort – på sikt.
Bevisstgjøring og full kontroll
Hovedfordelen med AI- og IoT-baserte løsninger er å du får kontroll når som helst og hvor som helst og kan bruke energi kun der og når det er behov. Kontrollen tas hånd om av digitale systemer som kan styre alt fra bygg, industriprosesser, datasentre og kraftnett med energieffektivisering og bruksfleksibilitet i fokus.
Justeringer på miljøene som blir håndtert av systemene, skjer automatisk, men brukerne har rom for lokale endringer om ønskelig.
AI og energieffektivisering
Kraften til AI består i å kunne analysere mye data raskt og identifisere trender som kan tilsi at noe er i ferd med å skje i anlegget. Dette kan hjelpe driftspersonell med å gripe inn før eventuelle uforutsette hendelser skjer.
Systemene varsler før uhellet er ute, sparer virksomheter for store unødvendige driftsutgifter og forebygger tap av liv og verdier.
I kritiske fasiliteter som for eksempel sykehus, datasentre og akvakultur-anlegg er de utslagsgivende for å unngå katastrofale avbrudd i strømforsyningen og produksjonen.
AI og fleksibelt kraftnett
AI-programvare i skyen kan forenkle styringen av microgrid; små energiøyer hvor energi produseres lokalt og lagres i batterier. Disse brukes i samspill med kraftnettet etter ulike kriterier og behov.
Programvaren kan bli innstilt på kriterier som kostnadseffektivitet og sette inn strømforsyning fra batteriet når strømmen fra nettet er for dyrt.
En annen optimaliseringsmetode baserer seg på bruksmønster: For eksempel kan systemet lære når folk pleier å komme på jobb og sette bilen på lading.
Kritiske anlegg som sykehus og datasentre kan optimaliseres basert på redundans slik at anlegget hele tiden har pålitelig reservestrøm tilgjengelig for å unngå strømbrudd.
AI og batterier
Systemer kan ved hjelp av AI innstilles på stormberedskap: basert på værdata, sørger de for at batteriene er fulladet når en storm inntreffer, slik at anlegget er forberedt på eventuelle strømbrudd og har tilgang til reservestrøm fra batterier.
AI kan også anvendes til å bruk av batterier for stabilisering av strømnett-frekvensen. Dette er veldig aktuelt ved store variasjoner i energiproduksjon fra fornybare kilder av betydelig omfang som ikke kan reguleres, som sol og vind. Denne teknologien vil bli mer og mer relevant når energiproduksjonen fra nye fornybare kilder vil øke i omfang.
AI og tunge algoritmer
Med en digitaltvilling av it-rommet kan man også simulere utvidelser eller endringer i systemer uten å få konkrete negative konsekvenser. Det dreier seg om kjempetunge algoritmer; kalkulasjoner som uten AI hadde tatt enormt lang tid å håndtere.
AI kan også gi bedre kontroll og oversikt om energieffektivitet ved å integrere alle systemene for kontroll av bygg, prosesser, kraftnett og datasentre. Dette sørger for at effektiviseringsgevinstene er hele tiden på topp.
