LEDER:
Søvngjengere på vei inn i digital storpolitikk
Vi skriker over at Israel får delta i melodi grand prix, men hadde neppe registrert om Russland fikk Internet Governance Forum 2025 hvis ikke Norge var motkandidat. Det er all grunn til å spørre seg hva som er mest viktig.
Det hviskes i hjørnene blant utsendinger og delegater til digitale standardiseringsorganer. Sakte men sikkert har ting forandret seg. En ny type delegater er på vei inn i møtene, og de sentrale temaene for diskusjon endres. Man kan godt si at forandringen er en konsekvens av at verden blir digital. Problemet er bare at noen nasjoner er mye raskere på ballen enn andre.
Tirsdag møtte digitaliseringsminister Karianne Tung sekretariatet i Internet Governance Forum (IGF). IGF er et organ underlagt FN, som blant annet vedtar overnasjonale kjøreregler for rett og galt på internett.
IGF vedtar ikke lover, men snarere internasjonale retningslinjer for nasjonale lovgivere. Som nasjonalstater kan velge å forholde seg til. Eller gjemme seg bak. Forutsatt at retningslinjene er tilstrekkelig liberale.
IGF er multi stakeholder. Det betyr at man skal lytte til innspill fra flere lag i samfunnet i alle medlemsnasjonene. Formålet er å utvikle kjøreregler som betjener samfunnet best mulig. Men hva er rett og hva er galt? Hva slags samfunn skal egentlig betjenes?
For å kunne sende delegater, eller for den saks skyld arrangere det årlige møtet, er det eneste kravet at man er FN-medlem. Det er en forsamling av svært ulike nasjoner.
Formålet er å utvikle kjøreregler som betjener samfunnet best mulig. Men hva er rett og hva er galt? Hva slags samfunn skal egentlig betjenes?
Her finner vi nasjoner som er opptatt av enkeltmenneskets rettigheter og demokrati. Som ønsker uavhengig opplysning av befolkningen. Men vi finner også nasjoner som er opptatt av makt, kontroll og manipulasjon. De ønsker å styre og overvåke meningsmangfoldet i befolkningen.
Nasjoner som Russland og Kina er godt kjent for sine aktiviteter både innenfor og utenfor egne grenser. De, på sin side, mener i dypeste alvor at det de gjør er riktig.
Den digitale infrastrukturen har blitt verdens sentralnervesystem. Den videre utviklingen av infrastrukturen styres av organer som IGF. Skapt i en tid da teknologi mest var for teknologer og ikke nødvendigvis grunnmuren i det internasjonale samfunnet. For alt fra handel, informasjonsdeling og -spredning, til overvåking, politiarbeid og i ytterste konsekvens krig.
IGF er på ingen måte alene. Vi har IETF (Internet Enginering Task Force) for rutingen på internett, IEEE (Institute of Electircal and Electronics Engineers) for lokalnett, ITU (International Telecom Union) for standarder i telesektoren, for å nevne noen. Det er mange flere.
Autoritære stater har forstått at i digital storpolitikk er standardisering en viktig arena for å påvirke under radaren. Stakeholderne de sender fremmer statens agenda. Ta IGF sin debatt om misinformasjon og desinformasjon. Man kan jo spørre seg hvor mange multi stakeholder fritenkere Russland og Kina sender dit. For å være en stemme i debatten, og påvirke andre før voteringer.
Det er vanskelig å se for seg en endring av organisasjonsmodellene,
derfor er det ekstra viktig at vi tar dem på alvor. Så vi ikke ender opp med beslutninger
på linje med de i FIFA og den internasjonale oplympiske komité (IOC).
Derfor håper vi at Norge og ikke Russland får internett-toppmøtet. Men enda viktigere er det at vi starter å ta organer som IGF på større alvor. Vi må rett og slett våkne. Det er ikke lenger så enkelt at samfunnet styrer teknologiutviklingen. Framover vil teknologi også styre samfunnsutviklingen.
