LEDER:
Mangelen på opplyst debatt er snart det største problemet
Gjengkriminalitet må og skal bekjempes. I debatten om hvordan politiet skal klare det, er fysiske kontorer lettere å diskutere enn digitalisering. Det er en farlig trend.
Vi rystes stadig av det voksende aktiviteten til organisert kriminalitet – også i ellers fredelige Norge. Vi ser nyhetsstrømmen fra Sverige. Den danske dokumentarserien «Den sorte svane» forteller både om størrelsen på økonomien i miljøene og brutaliteten på innsiden.
Det er lett å gjøre bekjempelse av gjengkriminalitet til en fanesak, og derfor pøser justisminister Emilie Enger Mehl 1,6 milliarder kroner inn i sektoren i revidert statsbudsjett. Det er isolert sett bra. Men så kommer debatten om pengebruken.
Den handler om politidistrikter, kontorbygg, uniformert politi i gatene og domstoler. Konkrete, synlige, håndfaste ting som skal skape trygghet for innbyggerne over hele landet. It-systemer nevnes i beste fall i bisetninger. Skaper vi i virkeligeheten falsk trygghet?
For hva mener politiet selv at det er behov for, og hvordan kommer det fram i ordskiftet? I rapporten «Kort og spisset områdegjennomgang av økonomistyringen og budsjettsituasjonen i politiet», er kapittel 8.4 viet til behovet for større omprioriteringer fremover.
Kapitlet innledes med: «Behovet for å kunne effektivisere politiet og omprioritere innenfor budsjettrammen vil bli større fremover. Politiet og JD viser til et betydelig behov for oppgradering av it-systemer, i tillegg til at dagens eiendomsportefølje vil bli mye mer kostnadskrevende fremover dersom det ikke igangsettes strukturelle grep».
I 2023 ble det foreslått å hente inn midler fra politidistriktene og andre enheter for å finansiere en større satsing på it, men det ble stoppet til fordel for et ønske om å ikke svekke lokal tilstedeværelse i politidistriktene, ifølge rapporten.
Anbefalingen lyder: «Bindinger på et gitt bemanningsnivå eller antall tjenestesteder gjør at politiet har liten fleksibilitet i budsjettene til å håndtere uforutsette utgifter. I tillegg blir det utfordrende å omprioritere midler til nødvendige it-investeringer og håndtere økte utgifter til eiendom gitt disse premissene. Vår vurdering er at rammevilkår som sikrer større råderett over egne ressurser og dermed større fleksibilitet vil kunne bidra til at etaten er mindre sårbar for uforutsette utgifter i fremtiden, og bedre rustet for å møte fremtidens utfordringer.»
Det er mye lettere å diskutere lokalisering av bygninger og organisering av mennesker, enn arkitekturer og integrasjoner av datasystemer.
Det er mye lettere å diskutere lokalisering av bygninger og organisering av mennesker, enn arkitekturer og integrasjoner av datasystemer. Men i vår stadig mer digitaliserte verden er sistnevnte i ferd med å bli viktigere enn alt det konkrete.
Derfor må digitalisering mye høyere opp på dagsorden. Ikke bare i justis, men på tvers av alle samfunnssektorer. Det digitale må diskuteres på dagsnytt 18 like mye eller mer enn antall politikontorer. Eller sykehus, for den saks skyld.
Når digitalisering er abstrakt, komplekst og dyrt, er det lett å forstå at politikerne har berøringsangst. I så fall blir det digitale desimert til rene kostnadsposter. Da er vonde strukturelle grep lette å utsette eller bortforklare.
Arendalsuka er en arena der politikk møter it-bransje. Den må særlig bransjen bli flinkere til å bruke. Ikke bare rope etter engasjement fra politikerne, men også hjelpe dem med å kurere berøringsangst og skape bredere digital politisk debatt.
For den farlige retningen vi er på vei i handler om å grave oss stadig dypere ned i teknisk gjeld. Det kommer ikke de kriminelle gjengene til å gjøre.
