Kunsten å gjøre en beslutning god

Å høre riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersens sterke kritikk av Helseplattformen er akkurat det: Sterkt. Det blir ekstra alvorlig og synlig når et it-prosjekt i helsesektoren kjører med ett hjul i grøfta over en lengre periode. Konsekvensene for pasientene kan være katastrofale.

Men kritikken av Helseplattformen bør være til ettertanke for it-prosjekter i alle sektorer og virksomheter. Kjernen i kritikken handler om evnen til å treffe en god beslutning. Men den handler også om evnen til å gjøre en beslutning man har tatt god.

Når man hører kritikken, er det vanskelig å forstå at beslutningen i det hele tatt ble fattet. Men den ble fattet, og den skal heller ikke reverseres. Så det må jo være noe bra med systemet. Et eller annet sted. Kanskje er det noe som kan bli bedre? Kanskje bedre helhetlig forståelse og beslutningsgrunnlag, kunnskap og innsikt i driften, fremtidig potensial, integrasjoner eller optimalisering? Noe?

Samme hva det var eller er, har det druknet i et mediekjør med advarsler, frykt og underskriftskampanjer. Men vi vet at det er noe der. For Riksrevisjonen har funnet brukere og brukergrupper som opplever Helseplattformen som en forbedring. Det er betegnende at det måtte en revisjon til for å finne dem.

Noen må bli glad for det som kommer. Ordene tilhører rådgiver Torbjørn Sitre i Sopra Steria, da han snakket om endringsledelse under Energyworld en tid tilbake. Han snakket om viktigheten av å ha menneskene med på endringer som følge av ny teknologi. Hva det betyr for evnen til å trekke ønsket nytte ut av investeringen man har gjort.

Helseplattformen er et eksempel på hva det betyr å tre et system ned over hodet på en organisasjon som ikke vil ha det. Som bevisst eller ubevisst har behov for å vise at systemet er dårlig. Gjett hva brukerne finner når systemet tas i bruk? Feil og mangler. Stoppeklokkene blir startet, så alle kan få vite akkurat hvor lang tid det tok for å få rettet problemene opp. Opplæringen har dessuten vært for dårlig også. Det var det vi sa.  

I dagens moderne samfunn er it mye mer enn en støttefunksjon. It er en integrert del av arbeidsdagen vår. En forandring i et it-system vil ofte bety en forandring i dagliglivene til de som bruker det. Det kan utløse frykt og motstand som kan være lett å overse hvis man ikke tar den på alvor.

Moderne skyteknologi og kunstig intelligens gjør at endringer vil komme tettere, og muligheten til å tilpasse system til organisasjon blir mindre. Organisasjonene må i større grad tilpasse seg system og standardprosesser. 

Stadig flere av teknologibedriftene, som for eksempel ERP-giganten SAP, legger vekt på at digital transformasjon handler mer om mennesker og forretning enn om teknologi.

Viktigheten av å forstå denne stadig mer sentrale dynamikken, er viktig generell lærdom fra Helseplattformen. Å ville fange opp, og ikke minst håndtere, motstand fra brukere og forretning kan gjøre prosjektet dyrere å gjennomføre. Å overse eller undervurdere motstand kan være katastrofalt etter at prosjektet har gått på lufta.