Hvem trenger fiender når vi har venner som USA

Den teknologiske innovasjon fostret av USA i forrige og dette århundret er, som en amerikaner ville sagt, «mindblowing». Landet over dammen har greid å skape en kombinasjon av rammevilkår, insentiver og kultur for teknologisk utvikling som langt går forbi andre land. 

Det er mange skyggesider ved denne utviklingen, ikke minst den enorme oppsamlingen av rikdom på veldig få hender, men like fullt – til tross for Kinas fremvekst – er det lite som har rokket ved USAs posisjon som verdens største økonomiske og teknologiske stormakt.

Stormakt i fritt fall

Men nå er det tvil i verden. Rekken av bisarre poliske vedtak fra Trump-administrasjonen hoper seg opp. At summen av dem ikke vesentlig svekker USAs posisjon både som økonomisk, vitenskapelig, teknologisk og kulturell ledestjerne, er det veldig vanskelig å se for seg.

Det er bare å nevne i fleng ...

Trump virker helt uinteressert i å regulere de store plattform-selskapenes aktivitet. Manipulative algoritmer og KI uten en etisk tanke er åpenbart greit. Og det er kanskje ikke så rart, siden han sannsynligvis skylder valgseieren til eierne av disse selskapene. Men det kommer til å krasje med EU og Digital Service Act. Og Europa er ikke et lite marked for de store amerikanske teknologiselskapene.

Samtidig har Trump angrepet selve grunnlaget for EUs avtale om datautveksling over Atlanterhavet. Den baserer seg på EUs tillit til et tilsynsorgan som nå blir bemannet av Trump-vennlige representanter. Det er langt fra usannsynlig at EU trekker pluggen, særlig når USA ser ut til å ville sette i gang en handelskrig med Europa også. Det vil bli upraktisk for mange sky-kunder i Europa, men enda mer ubehagelig for de amerikanske sky-selskapene.

Toll er for så vidt et eget tema. Det er vanskelig å se alle konsekvensen av en verdenomspennende handelskrig, men det virker sannsynlig at det vil ramme USA like hardt som landene og regionene som blir utsatt for det. Uansett er det sterk motivasjon for Norge og andre land til å finne mer vennligsinnede handelspartnere. Det tjener i hvert fall ikke USA.

Trump har også startet en kampanje mot den amerikanske forskningssektoren. Det meste av føderal finanseringen er satt på vent, i påvente av en gjennomgang i hele sektoren etter «woke»-forskning. Allerede påvirker dette mange doktor-programmer, og det er en reell frykt blant mange forskere om at Trumps klamme hånd på amerikansk forskning vil føre til massiv hjerneflukt.

I tillegg til alt dette kommer selvsagt DOGE og Musks planløse nedbygging av føderalt byråkrati, en helt koko og amatørmessige bistands- og utenrikspolitikk og, helt generelt, alt for få voksne folk hjemme i det hvite hus.

Trump 2.0

En berettiget tvil om hvorvidt USA er en god venn har satt i gang mye tankevirksomhet i Europa. Mange utfall kan tenkes, men et av dem er at Europa kommer styrket ut. Avhengigheten til USA etter 2. verdenskrig har åpenbart påvirket Europas evne og vilje til å utvikle egen økonomi, forsvarsevne, forskning, innovasjonskraft og teknologisk utvikling. En europeisk kraftsamling har et potensial til å gjøre noe med det.

Og den samlingen bør Norge være med på. For vår del handler det om hvorvidt vi skal gjøre det gjennom EØS-samarbeidet eller som fullverdig medlem av EU. 

I lys av Trump 2.0 er det uunngåelig at den debatten kommer nå.  

Uavhengig av hva som blir konklusjonen til slutt, er det sikkert at stabilitet og forutsigbarhet er de viktigste forutsetningen for bygge gode samfunn å bo i og sikre vekst og utvikling for et sterkt næringsliv. Det er ganske mye lettere å se det realisert i et tettere samarbeid med EU enn med et – i uoverskuelig fremtid - kaotisk USA.