Ingen vei utenom USA i skyen

Tilstandene i amerikansk politikk skyller også inn over IT-industrien i Europa. Det helt legitime spørsmålet om hvorvidt vi lenger har et interessefellesskap med USA, setter minst to sentrale spørsmål på agendaen: Er det en sikkerhetsrisiko å gjøre seg avhengig av amerikansk teknologi? Og, hvis så, hvordan skal europeiske selskaper og organisasjoner kompensere for innovasjonskraften den representerer, hvis de ikke kan/bør bruke den?

Det er ingen ny problemstilling at Europa i liten grad har greid å kopiere den enorme teknologiutviklingen som har blitt fostret i USA og Kina. Det er mange årsaker til det, ikke minst at Europa har oppfattet USA som både nær alliert og en handelspartner vi kan stole på. Slik har det ikke vært tvingende nødvendig å bygge en egen teknologiindustri.

Stort europeisk potensial

Det er flere som har pekt på at, hvis det skal komme noe godt ut av et USA som retter blikket bort fra det europeiske kontinentet, må det være at Europa i større grad tar tak i sin egen skjebne – innenfor både forsvar, innovasjon og industri.

Det er vanskelig å argumentere imot, for det ligger et åpenbart stort potensial i et Europa som trekker i samme retning. Som kontinent kan vi slå i bordet med høyt en utdannet befolkning, mye velstand, stort sett velfungerende demokratier og en samlet befolkning som er nesten dobbelt så stor som USAs (742 millioner mot 340 millioner). Europa kan greie seg godt uten USA som bestevenn.

Men ikke på IT-fronten.

Det er nær umulig å se for seg at Europa autonomt skal greie å utvikle en IT-industri som konkurrerer med USA på områder som KI og sky-tjenester. For det første er forspranget for stort. For det andre finnes det i praksis ikke nok kapital til å finansiere det. 

En vei ut ...

De siste ukene har det vakt oppsikt at Datatilsynet råder norske virksomheter til å ha en exit-strategi – i tilfelle EU-kommisjonen føler seg tvunget til å skrote avtalen som nå regulerer dataflyten over Atlanterhavet. Teoretisk er det fullt mulig. 

Avtalen baserer seg dypest sett på tillit til at amerikanske myndigheter, eller andre tredjeparter, ikke misbruker data som lagres på amerikansk jord. Når Trump herjer, som han har gjort, med organet som fører tilsyn med avtalen på amerikansk side, utfordrer det åpenbart denne tilliten. Datatilsynet slår derfor inn en åpen dør når de råder norske virksomheter til å ha en beredskapsplan for en slik utvikling. Hvis alle virksomheter som i dag benytter sky-tjenester fra amerikanske selskaper i praksis må bytte til europeiske leverandører, vil konsekvensene bli enorme. Det er det lurt å være forberedt på.  

Men at konsekvensene er så store, er også den viktigste årsaken til at vi neppe ender der. For selv om det blir vondt for europeiske kunder, blir det minst like vondt for de amerikanske sky-selskapene som vil miste tilgang til et enormt marked. Selskaper som Google, Amazon og Microsoft har reell politisk makt i USA, og vil kjempe med nebb og klør for å unngå en slik utvikling. Det er en slags forsikring om at datautvesklingsavtalen med USA ikke blir satt på spissen.      

Dømt til samarbeid

Europas avhengighet av amerikansk teknologi er enorm. Både for å beholde og utvikle konkurransekraften er vi dømt til holde USA tett på, uansett hvor vanskelig det blir å samarbeide med en administrasjon som ser ut til å agere etter innfallsmetoden.   

Men det er lurt å være lur. Alle virksomheter bør høre på Datatilsynet og ha en plan for kunne flytte applikasjoner og data raskt over på alternative plattformer. Og spesielt sensitive data eller data knyttet til nasjonal sikkerhet er det nok klokt å lagre andre steder enn hos amerikanske sky-selskaper. For å si det sånn ...