Er Norge klar for det store KI-løftet?

NHO, Microsoft Norge og Digital Norway har lansert Kompetanseløftet for KI. Målet er å gi næringslivet bransjetilpasset KI-kompetanse som kan gi økt konkurransekraft, produktivitet og verdiskapning.

Produktivitetsvekst ved bruk av KI

En rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse (SØA) viser at bruk av KI vil gi en produktivitetsvekst på 0,6% i perioden frem til 2040, som tilsvarer en økning i verdiskapningen med 2000 milliarder kroner. Legger man til gevinsten av bruk av «ikke-generativ KI/avansert digitalisering» i samme periode, vil dette utgjøre 5600 milliarder kroner. Gevinstene fordeler seg på redusert arbeidskraft og inntektsskapende nye aktiviteter.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktшr Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

Samtidig sier rapporten at det er viktig å handle raskt ellers vil effekten avta. NHO og andre oppfatter det som: Ikke stå igjen på perrongen når toget går.

Nå sier egentlig ikke rapporten det. Utregningen er basert på perioden 2023-2040 og at en begynner i 2023. Begynner en senere, vil produktivitetseffekten avta for hvert år fordi en da har «tapt» verdiskapning i ett år. Tapt inntekt ett år kan ikke tas igjen neste år. SØA har opplyst til meg at de har sett bort fra at en utsettelse i seg selv kan skape en høyere produktivitetsvekst senere.

Det betyr ikke at en skal vente og se. SØA understreker i en e-post til meg at eksperimentering med KI vil kunne ha en selvforsterkende effekt dersom den er samlet i miljøer eller klynger som blir gode til å forstå og å bruke KI. Derfor kan det være lurt å være tidlig ute fordi det kan skape læringseffekter som det kan være vanskelig å ta igjen for andre.

Et annet poeng er dette: Som tabellen til venstre viser, er produktivitetsveksten av bruk av «ikke generativ KI/avansert digitalisering», konstant selv om en skulle utsette bruk av generativ KI. Dette er ikke basert på SØAs egne utregninger, men er en framskriving av historiske tall hentet fra Norges Bank om produktivitetsutvikling ved bruk av digitalisering.

Mao, det er den «alminnelige» digitaliseringen som har størst produktivitetseffekt. Bruk av generativ KI kommer som tillegg. En har derfor tid og anledning til å reflektere over hvilke problemer og oppgaver KI kan løse og hva innholdet i et slik Kompetanseløft da skal være.

Regjeringens digitaliseringsstrategi

Regjeringen har lagt frem en digitaliseringsstrategi som forsøker å se digitaliseringen i offentlig og privat sektor i sammenheng. Strategien omhandler en rekke ulike temaer. Men den har en nesten ensidig vekt på KI og skiller ikke mellom KI og «tradisjonell digitalisering» slik rapporten fra SDØ gjør.

Det gjør det metodisk vanskelig å «måle» effekten av bruken av KI i forvaltningen i forhold til tradisjonell digitalisering. Det blir heller ikke lettere siden KI og tradisjonell digitalisering vil bli brukt integrert med hverandre i mange sammenhenger.

Digitaliseringsstrategien sier at KI er viktig for å løse store fellesoppgaver i samfunnet, og at digitalt samarbeid mellom offentlig og privat sektor, er avgjørende for å løse disse oppgavene. Men da er det helt ulogisk at ikke også offentlig sektor har et slikt Kompetanseløft.

Drivkraften bak Kompetanseløftet for næringslivet er Digital Norway, og hvor NHO spiller en avgjørende rolle for mobilisering av næringslivet i bredt, på tvers av bransjer og regioner.

Digital Norway har riktignok et tilsvarende opplegg for kommunesektoren i samarbeid med KS og de regionale Digi-nettverkene. Men leder for Digital Norway, Liv Dingsør, etterlyser en koordinerende drivkraft også på statlig side. Den sterke medlemsøkningen fra offentlig sektor til Digital Norway i den senere tid viser at behovet er til stede for samarbeid på tvers også på dette området.

Digitaliseringsminister Karianne Tung må ta samme initiativ som NHO-direktør Ole Erik Almlid nå har gjort, og etablere et felles Kompetanseløft for KI for hele forvaltningen.

Digitaliseringsministeren sa på lanseringen av Kompetanseløftet at all digitalisering må være domenebasert, dvs. behovet i et reisebyrå er forskjellig fra behovet i et sykehus. I tillegg må digitalisering kreve aktiv og reell medvirkning fra de ansatte, ikke bare ut ifra et demokratiperspektiv, men også for å bruke nødvendig fagkompetanse i utviklingen av løsningen.

Det har hun helt rett i. Samtidig er det dette som er den største utfordringen for både NHO og regjeringen, nemlig å finne de komparative fortrinn vi har som nasjon i kappløpet om KI:

KI og innovasjonsperspektivet

Kompetanseløftet om KI må derfor ses i et bredere perspektiv, som et innovasjonsløft.

KI kan betraktes som en infrastruktur – som vannkraft og olje var. Verdien av olje og vannkraft lå i hva det kunne brukes til. Verdiskapningen var ikke primært oljen som ble solgt til utlandet, men den digitalisering som skjedde i leverandørbransjen og relaterte industrier. Noen eksempler: Skipskonstruksjon hvor design og konstruksjon av større lasteskip fikk et betydelig internasjonalt marked; bruk av data for å foreta de kompliserte beregningene som var nødvendige for å bygge olje-plattformer; utviklingen av programvare for seismiske undersøkelser. Og så videre.

Det var nettopp samarbeidet mellom forskningsmiljøer, næringslivet og den sterke brukermedvirkningen hvor fagkompetansen spilte en avgjørende rolle for løsningene, som skapte nye arbeidsplasser og økt produktivitet i næringslivet.

Utfordringen i dag er annerledes på grunn av den internasjonale situasjon. KI-utviklingen vil de neste 4 årene skje med de store internasjonale tech-selskapene som drivkraft og med minst mulig regulering. Mens EU vil ha trygghet på nett og sikker KI, kaster USA reguleringen på sjøen for å sikre seg global teknologisk dominans, sier Teknologirådet i sin siste rapport. På mindre enn fem år kan derfor teknologi- og samfunnsutviklingen være radikalt endret. Det er derfor ikke variasjoner i produktivitetseffekt gjennom samfunnsøkonomiske studier, som er problemet.

Vi må derfor endre KI-strategien på flere måter. Det er viktigere enn noen gang å finne de komparative fortrinnene Norge har for læring og bruk av KI, slik flere forskere skriver i en kronikk i Khrono. Tillit og demokrati er de komparative fortrinnene Norge har i KI-kappløpet. Det må gi seg utslag i innholdet, treningsdata og treningsmetodikken i et slikt Kompetanseløft.

Konklusjon

Det Kompetanseløftet som nå er lansert av NHO, Digital Norway og Microsoft Norge, er et viktig og riktig steg.

Men la ikke samfunnsøkonomiske studier om hvilken produktivitetsvekst dette vil ha, alene få styre initiativet. Det er fremdeles slik at tradisjonell digitalisering vil ha mye større effekt på både produktivitet og verdiskapning. Gode digitale løsninger vil også nesten alltid komme i et samspill mellom KI og tradisjonell digitalisering.

Det betyr ikke at man skal vente og se. Kompetanseheving i KI innenfor klynger og miljøer kan ha en selvforsterkende effekt andre land vil ha problemer med å ta igjen.

Et slikt Kompetanseløft må også omfatte offentlig sektor – i parallell og på noen områder i felleskap - fordi digitale samarbeidsprosjekter mellom offentlig og privat sektor vil bli førende i årene fremover.

KI kan prosessere mer data og hurtigere finne mønstre i datamengden enn mennesket. Men de mønstre de finner er resultatet av hvilken mental orden og kulturell bakgrunn de som lager teknologien har. Algoritmene i KI-teknologien er derfor ikke verdinøytrale. For å utvikle gode løsninger i KI er det derfor nødvendig å inkludere ulike menneskers perspektiver. Mangfold er nøkkelen til innovasjon. Tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid er Norges største komparative fortrinn.

Kompetanseløftet for KI er viktig. Men en må samtidig reflektere over hva KI kan brukes til og hvordan det bør brukes. Som en politiker ville ha sagt: Det er lov å ha to tanker i hodet samtidig.

Eller som en KI-ekspert ville ha sagt: Det er nettopp det som er forskjellen på kunstig og menneskelig intelligens.