EHiN 2024: Når fortiden møter fremtiden

I følge Perspektivmeldingen må helsesektoren rekruttere 5000 nye helsearbeidere hvert år fremover. Det er en umulighet. Daværende helseminister Ingvild Kjerkol sa i fjor: - Om ti år vil vi ikke kunne fortsette med de helsetjenestene vi har i dag – hvis vi ikke digitaliserer.

Den politiske utfordringen

Utfordringen i dag ett år etter, er ikke mindre. Deling av helsedata vil gi bedre helsetjenester, bedre og mer målrettet forskning, bedre styring av helsepolitikken og grunnlag for utvikling av en konkurransedyktig norsk helsenæring.

Samtidig må perspektivet være å digitalisere for en fremtid og ikke en nåtid. Ved å se helsesektoren i en bredere kontekst hvor innbyggere og andre aktører spiller en aktiv rolle som verdiskapere i helsetjenesten, kan nye løsninger finnes for en mindre samlet kostnad. Dette vil i sum bidra til å snu den innadvendte holdning helsesektoren har til å løse egne utfordringer.

Små, men viktige endringer

Det går fremover. Sakte.

Arild Haraldsen

Cand. polit. (statsvitenskap). Mangeårig konsulent innen strategi, digitalisering og organisasjonsutvikling. Tidligere administrerende direktшr Norstella, nå selvstendig næringsdrivende (Stratit). 

Et eksempel er Teknologiløftet i Lillestrøm kommune som tenker helhetlig på problemet og radikalt nytt, på løsningen.

Et annet eksempel er Helse- og omsorgsdepartementets initiativ til å lovregulere helsepersonells rett til å få tilgang på nødvendige og relevante helsedata. En slik lovendring er positiv, men møter også på strukturelle hindringer: Datatilsynet pekte på at forvaltningen av ansvarsfordelingen når det gjelder persondata, støter an mot helseforetaksmodellen, se Datadrevet helsetjeneste.

Et annet tiltak er en ny felles modell for digitalisering i kommunal sektor, som innebærer et mye tettere samarbeid mellom kommunene, Norsk Helsenett og Helsedirektoratet.

Så ting skjer. Men dette må ses på bakgrunn av en 10-års periode hvor investeringer i nye journalsystemer i kommunesektoren stoppet nærmest opp. Viktig nyutvikling som Pasientens legemiddelsystem ble nedprioritert eller utsatt. Dårlig planlegging, manglende finansiering av fellesløsninger og lite gjennomtenkt løsningsarkitektur er noen av årsakene til forsinkelsene.

Hvordan skal fortiden møte fremtiden? Hvilken strategi skal de kommuner som nå skal velge nytt journalsystem velge?

Helseplattformen – hva nå?

Helseplattformen fikk nylig skarp kritikk av Riksrevisjonen. Dette var bakgrunnen for en interessant selvransakelse på EHiN-konferansen.

Helse- og omsorgsdepartementet følger opp Helse Midt-Norge (HMN) på de punktene Riksrevisjonen har anmerkninger. Så vidt jeg forstår er den dialogen konstruktiv og preget av ydmykhet og erkjennelse fra HMNs side.

Adm. direktør i HMN, Jan Frich, sa rett ut at de hadde gjort feil, og at den løsningen som ble levert St. Olavs, ikke var god nok. Det viktigste arbeidet nå var å gjenopprette tilliten og gjøre det beste ut av situasjonen. All planlagt utrulling er nå gjennomført i og med at Namsos og Levanger gikk «live» 9. november.

Det er på trappene en sammenslåing av Hemit  og HP for å forsterke støtten til systemet. Hemit forvalter felles IKT-løsninger for alle sykehus i Midt-Norge, og er av brukerne på sykehusene oppfattet som langt mer serviceinnstilt enn HP.

Det var imidlertid ikke de samme ydmyke og selvransakende toner fra lederen for Helseplattformen, Siri Berg. Hun gikk langt på vei i å bagatellisere Riksrevisjonens rapport. Den var fokusert på problemene som hadde oppstått ved innføringen på St. Olavs. Vi er nå på et helt annet nivå i dag, sa hun. Problemene som oppsto ved overføringen til St. Olavs, skyldes uklar ansvarsfordeling ved at feil ikke ble meldt fra Trondheim kommune til St. Olavs, og ikke systemet i seg selv.

Men da kan hun ikke ha lest Riksrevisjonens rapport som omfatter langt mer enn problemene ved St.Olavs. HP har hatt – og fremdeles har – feil og mangler i funksjonaliteten. Senest i slutten av oktober kunne Helse Møre og Romsdal rapportere at nesten 300 pasienter var rammet av ny feil i Helseplattformen. Å forbedre et komplisert brukergrensesnitt, er heller ingen trivialitet. Et komplisert brukergrensesnitt har store konsekvenser for pasienten, klinikeren og tidsbruken ved behandling.

Hun håpet at flere kommuner i Trøndelag som nå var avventende, ville slutte seg til HP etter hvert. Hun har imidlertid også advart om at de kommunene som ikke slutter seg til HP, vil merke konsekvensene. Hva betyr det?

Det er åpenbart at HMN har en stor oppgave - også innenfor egne rekker – å gjenreise den tillit til omgivelsene som de ønsker.

Feilen med HP var å innføre et stort og komplekst system med hurtig og bred utbredelse til kommuner og sykehus. Alternativet er å innføre et mindre system med rask skalering når det er testet ferdig. Hvilken strategi velger kommunene når de nå skal ha nytt journalsystem?

Hvilket journalsystem?

På tampen av EHiN-konferansen fikk vi en frisk, men også en særdeles interessant og aktuell debatt.

Professor Bendik Bygstad startet debatten i sommer med å stille spørsmål om digitale journalsystemer rett og slett er en feilkonstruksjon?

Hovedargumentet hans er at journalsystemene blir sine egne siloer, med sine egne databaser, og har problemer med å dele data med andre leverandører. Det gjør at byttekostnadene ved å skifte system blir for store. Det hindrer også innovasjon ved at det er vanskelig å knytte til seg sluttbrukersystemer fra mindre leverandører.

Han mener at den lagdeling journalsystemene i dag har, er for kompleks, og bør deles opp og leveres av ulike leverandører.

Arkitekturen i journalsystemene er årsaken til at innovasjon i helsesektoren ikke er på det nivået det bør være. Vi bør lære av andre bransjer som finansnæringen. Løsningen bør være datalagring i nasjonale plattformer som Norsk Helsenett. Det vil utløse en konkurranse på «nedstrøms databehandling» dvs. på de brukernære funksjonene, sa han.

Hans kritikk går derfor både mot arkitekturløsningen i nåværende journalsystemer, men også på leverandørenes forretningsmodell.

Konsernsjefen i Kernel, Thomas Smedsrud, har reagert på dette: Er utspillet fra Bygstad noe annet enn sommersvermeri for utopiske ideer?

Hans viktigste innvending er at helse er svært differensiert og forskjelligartet og dermed helt forskjellig f.eks. fra bank. Et journalsystem må nødvendigvis inneholde langt flere data enn en banktransaksjon i banknæringen. Både pasientbehovet og behandlingsbehovet er langt mer differensiert enn ved banktransaksjoner. Han gir en god beskrivelse av dette, se fra ca. 45 minutter inn i videoen.

Det som er suksessfaktorer innen bank, finans og varehandel som sentralisering og rigiditet, er ofte direkte ødeleggende for brukeropplevelsene i helsetjenesten, sier Smedsrud. Bygstads resonnement bygger derfor på en fundamental misforståelse av hvordan klinisk helsearbeid utføres. Grunnen til at data ikke følger pasientløpet i dag, skyldes ikke arkitekturen i journalsystemet, men juridiske hindringer, og at helsepersonell ikke har incitament til å dele data.

Et opplagt motargument mot Bygstads teori som ikke ble nevnt, er at helsesektoren er forskjellig fra finansnæringen: Den består riktignok av mange aktører, men de er mer fragmentert, har ulike roller og omfatter både offentlige og private aktører.

Denne debatten er viktig, særlig siden det nå er mange kommuner som skal anskaffe nytt journalsystem. En av dem er Oslo kommune. De planlegger en anskaffelse basert på en vertikaldelt arkitektur med mange spesialiserte system, men med krav om deling på tvers av systemene. Altså det motsatte av Bendik Bygstads forslag om en horisontal arkitektur med en plattform i bunn.

Liv Rossow fra Oslo kommune spurte Bygstad direkte: Hvilken prosess må Oslo kommune (og andre) gå gjennom for å anskaffe et slikt journalsystem som han skisserer? Det finnes jo ikke i markedet. Bygstad ble svar skyldig. (Debatten mellom Oslo kommune og Bygstad i Dagens Medisin kan du se her).

Bygstads tanker er nok foreløpig en teoretisk konstruksjon. Men utfordringen om å tenke nytt og se hva andre næringer gjør, er uansett viktig. Nytenkning om fremtiden, er hva helsesektoren trenger.