Den store soga om Helseplattformen i Midt-Norge

Protestene mot Helseplattformen i Midt-Norge gir seg ikke. Denne uken var det så vidt det ble flertall på Stortinget for å utrede muligheten for å skrote hele greia og finne alternativer. Det måtte en utbryter til for å hindre det. Den rollen tok Senterpartiets Ola Borten Moe på seg. Og takk og lov for det.

Innvendingene mot Helseplattformen har vært massive siden starten. Allerede da beslutningen om leverandør ble tatt for nesten ti år siden kom den første kjeften. For å oppfylle ambisjonen i den nasjonale marsjordren «Én innbygger - én journal» hadde de andre helseforetakene gått for den norske leverandøren Dips Arena. Når Helse Midt-Norge valgte en annen vei, var det derfor mange som mente at dette ikke var gunstig for hverken informasjonsutveksling og samhandlingen mellom de ulike helseregionene i Norge. 

Dessuten var det godt kjent at Epic, som ble valgt, hadde fått store problemer med et tilsvarende prosjekt i Danmark. Siden har striden stått, med en slags kulminasjon ved Riksrevisjonens totalslakt av prosjektet i fjor.

Ikke betryggende

De fleste er i dag enige i at Helseplattformen er et system tynget ned av sin egen kompleksitet, medførende mange svakheter og feil. Det er ikke betryggende for pasientsikkerheten.

Det er også ganske sikkert slik at omdømmetapet prosjektet har skapt medfører store utfordringer i seg selv. Både på kommunalt og regionalt nivå gjør dette det vanskeligere å rekruttere helsepersonell i Midt-Norge – og tilliten i befolkningen til at de får gode helsetjenester er åpenbart redusert.

Men bør Helseplattformen skrotes?

En ting er sikkert. Helseplattformen burde aldri blitt innført. Etter flere store offentlige IT-skandaler var det for ti år siden mye læring på plass i staten om at tiden for de store altoverskyggende IT-prosjektene var over. Det var implementering og utvikling etter «best of breed» og smidige metoder som var i vinden. Det er derfor uforståelig at foten ikke ble satt ned.

Men, å legge Helseplattformen på hylla nå vil være totalt meningsløst. Syv milliarder utviklingskroner er brukt og helt bortkastet er det rent faktisk ikke – sykehusene driftes og pasienter får behandling. 

Oppmerksomheten må rettes mot opplæring, forbedring og feilretting. Da er det god grunn til å tro at Helse Midt-Norge etter hvert får et system de kan leve med i mange år. 

Men, for å si det slik, vi skjønner at det er oppoverbakke å nå fram med et slikt budskap til helse-ansatte og innbyggere i Midt-Norge. For historien om Helseplattformen er skoleeksemplet på hvordan du ikke gjennomfører et stort IT-prosjekt.